Seks år gamle Nazanin var heldig som overlevde. Ifølge NATO, USA og vestlige medier var hennes døde venninner, familiemedlemmer og naboer Taliban-krigere. Hemmelige USA- dokumenter avslører spillet bak lukkede dører om massakren i Bala Baluk. FNs spesialutsending Kai Eide ble lurt av amerikanerne til å holde tilbake meget kritiske uttalelser om massakren.
AV: tron strand
Publisert: 18.feb. 2011 (23:06) Oppdatert: 12.okt. 2011 (21:46)Les også:
To F18 jagerfly dundrer inn mot de grå steinhusene i landsbyen Grenari i Bala Baluk-regionen i Afghanistan 4. mai 2009. De siste timene har det vært intense kamper mellom de internasjonale styrkene og Taliban. Når mørket senker seg, etterfølges de av et B1 bombefly som slipper sin dødbringende last. De første bombene treffer målet – en gruppe Talibankrigere. Bombene legger moskeen i ruiner.
Flymannskapet slipper tilsammen ni bomber, den siste klokken 21.12. Landsbyen forvandles til et inferno av skrik, lemlestede mennesker og blod. Seks år gamle Nazanin er en av de overlevende, men store deler av familien blir drept.
PR-krigen
Det tar ikke mange timene før hendelsen når alle verdenshjørner, og PR-krigen starter. Afghanske myndigheter og Taliban påstår at over 140 sivile er drept.
- Vi vil aldri få vite det eksakte antallet, sier USAs ambassadør i Kabul Karl W. Eikenberry på en pressekonferanse.
- «Dusinvis» mennesker ble drept, sa Røde Kors-sjefen i Afghanistan Reto Stocker.
- 26 sivile og 78 Taliban-krigere ble drept, konkluderte USAs etterforskningskommisjon.
Holdt fakta skjult
Hemmelige dokumenter som Aftenposten har funnet blant de 250.000 lekkede Wikileaks-dokumentene forteller en helt annen historie om en av de blodigste hendelsene i Afghanistan-krigen. Dette er et av en rekke eksempler på hvordan NATO forsøkte å skjule hvor mange sivile som ble drept.
13. juni 2009 finner et oppsiktsvekkende møte sted på den amerikanske ambassaden i Kabul. Her overleverer lederen for Røde Kors i Afghanistan Reto Stocker en omfattende rapport med nøyaktige tall til USAs Kabul-ambassadør Karl W. Eikenberry. Røde Kors-sjefen lover amerikanerne at rapporten ikke vil bli offentliggjort. Det er et løfte Røde Kors så langt har holdt.
Kai Eide: - Jeg angrer. FNs spesialutsending ble ført bak lyset, slik at han ikke skulle kritisere massakren hvor Nazanin mistet det meste av sin familie.FOTO: MASSOUD HOSSAINI
Stocker forteller hvordan Røde Kors ankom Bala Baluk dagen etter bombingen. I løpet av 13 dager med undersøkelser ble mer enn 50 overlevende intervjuet, som fortalte om «familier som rømte fra slaget med foreldre som bar barna i sine armer».
Konklusjonen til Røde Kors har frem til i dag vært en amerikansk statshemmelighet:
«Stocker sa at han med stor grad av sikkerhet mente at 89 sivile ble drept». 47 sivile ble drept i det andre angrepet, mens den tredje og siste bomben drepte 42 landsbybeboere, konkluderte Røde Kors.
«De fant kroppsdeler som ikke var mulig å begrave i en vanlig begravelse», fortalte øyenvitnene.
Foreldre og barn på flukt
Bala Baluk-massakren fikk stor oppmerksomhet de første dagene. Derfor la NATO og USA frem en redigert video fra jagerflyene for både FN og Røde Kors, som skulle bevise at de fleste drepte vennene til seks år gamle Nazanin var Taliban-krigere.
Wikileaks-dokumentene forteller en helt annen historie. Røde Kors mente bildene også viste kvinner, barn og familier på desperat flukt fra kampene i de trange smugene, og som løper sammen inn i husene før de ble bombet. Trente Taliban-soldater gjemmer seg ikke i en stor klynge i nabohuset når deres første tilholdssted er bombet.
«Det ville vært ulogisk», sa Stocker.
«Men det ville være logisk for sivile å søke tilflukt sammen for å komme unna kampene».
«Meget troverdig»
I rapporten hjem til Washington DC pekte Eikenberry på at rapporten var «virkelig grundig» og kan «hjelpe oss til å finne sannheten». Han beskrev Stocker som «en av de mest troverdige kildene for uavhengig og objektiv informasjon i Afghanistan, etter 4 år som leder for Røde Kors i landet».
Siden ble rapporten lagt i skuffen. Den ble ikke nevnt med ett ord da den amerikanske etterforskningen konkluderte med at 26 sivile ble drept. USA og NATO ble imidlertid anbefalt å endre «eksisterende retningslinjer» i «situasjoner som innebærer potensial for sivile tap».
Eide angrer
FNs tidligere spesialutsending i Afghanistan Kai Eide sier at han lot være å publisere en meget kritisk uttalelse om Bala Baluk etter et møte med den amerikanske generalen som etterforsket massakren.
- I våre undersøkelser kom vi til 64 drepte, men da inkluderte vi bare kvinner og barn. Vi regnet ikke med noen menn, siden det kunne være en mulighet for at noen av dem var talibanmedlemmer. Jeg møtte general Raymon A. Thomas, som ledet de amerikanske etterforskerne. Han viste flere timers videoopptak fra kampene og angrepet, og hans konklusjon var at ingenting galt hadde skjedd. Jeg sendte ikke ut uttalelsen i den tro at generalen snakket sant. Det viste seg ikke å stemme, og jeg angrer på at vi ikke offentliggjorde uttalelsen tidligere. Disse månedene ble også et vendepunkt i min tillit til de militære styrkene og informasjonen de ga oss, sier Eide.
Innrømmer hemmelighold
- Dette var en konfidensiell rapport hvor vi tok opp våre humanitære bekymringer direkte med myndighetene eller partene i konflikten, sier pressetalsmann for Det internasjonale Røde Kors i Genève Sebastien Carliez.
- Er det ikke i Røde Kors sin interesse at sannheten om en slik hendelse blir offentlig kjent?
- Dette er standard prosedyre for å sikre maksimal beskyttelse på kort og lang sikt, både for sivile og andre parter som rammes av krigshandlingene.
Skolebarna i Paktika
18. juni 2007: Syv skolebarn ble drept i et amerikansk luftangrep i Zarghun Shah i Paktika-provinsen. NATO skyldte på at barna ble brukt som menneskelige skjold av Taliban.
«Diskusjonen avslørte dype bekymringer blant de allierte om den nærmeste daglige nyhetene fra teateret om sivil tap», ifølge hemmelig referat fra NATO-rådet 20. juni 2007. Spania stilte spørsmål ved om «collateral damage» - sivile skader - ble «vurdert mot hva man forventer å oppnå, samt reaksjoner fra media og publikum». Flere offentlige rapporter om sivile tap kunne føre til at Bundestag ikke fornyet mandatet i Afghanistan, advarte Tyskland.
Feilbombingen i Herat
29. april 2007: Minst 25 sivile drept i Zerkoh i Herat-provinsen i en rekke flyangrep under operasjoner til amerikanske spesialstyrker. De allierte hevdet først at ingen sivile ble drept. På en uke mistet 50 sivile livet i NATO-angrep. Etter medieoppslag ble NATO-rådet enige om svare som amerikanerne:
«NATO må være forberedt i fremtiden på å reagere på påstander om sivile tap i løpet av minutter, siden Taliban i økende grad bruker sivile som skjold», sa USAs NATO-ambassadør Victoria Nuland.
Bryllupet i Wech Baghtu
37 sivile - de fleste kvinner og barn - ble drept 3. november 2008 etter flyangrep mot landsbyen Wech Baghtu i Kandahar-provinsen, samtidig som landsbybeboerne feiret bryllup.
«Canada stilte spørsmål ved ISAFs «presisjon og effektivitet» når, man vurderte om operasjonene var en suksess», viser referat fra NATO-rådets møte 18. desember 2008. Hvordan klarte ISAF å se forskjellen på sivile og opprørere, spurte canadierne.
Nawabad-massakren
Midnatt 21. august 2008: Allierte og afghanske styrker rykker inn i landsbyen Nawabad i Shindand-distriktet. Under kampene blir minst syv hus bombet. FN konkluderte med at 90 sivile ble drept, inkludert 60 barn og 15 kvinner. Saken førte til kraftige utfall fra president Hamid Karzai mot NATO, ISAF og USA.
«Mens sivile tap og ødeleggelser alltid er beklagelig, må vi minne offentligheten om at det er Taliban som samvittighetsløst setter de sivile i fare», sa USAs NATO-ambassadør Victoria Nuland.
Kunduz-massakren
Amerikanske jagerfly tilkalt av tyske ISAF-tropper bombet 4. september 2009 to tankbiler som opprørerne hadde tatt. Tankbilene kjørte seg fast, og opprørerne ba lokalbefolkningen hente gratis bensin. 70-90 personer ble drept, de fleste sivile. «Tyske myndigheter er oppgitt over enkelte lite hjelpsomme uttalelser fra noen allierte i etterkant av Kunduz, særlig presseoppslag med påstander om amerikansk-tysk uenighet om operasjonen», heter det i NATO-rådets møte. Tyskland etterlyste «alliansesolidaritet og en felles pressestrategi».
«Dette kunne skjedd med hvem som helst», mente flere NATO-allierte.
70-90 personer, de fleste sivile, ble drept i angrepet i Kunduz-provinsen i 2009. ARKIVFOTO: MASSOUD HOSSAINI, AFPFOTO: MASSOUD HOSSAINI
Kommentarer
Wednesday, 21 March 2012
Løgnene om massakren i Bala Baluk - Aftenposten
via aftenposten.no
